Forord

Siden 1996 er det blitt avholdt årlige konferanser om edisjonsfilologi arrangert av NNE (Nordisk Nettverk for Edisjonsfilologer). Arrangementet har alternert mellom de nordiske land, og i år 2000 stod Norge for tur. Konferansen ble avholdt i lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo, den 20.–22. oktober. Den lokale arrangementskomite bestod av Jon Gunnar Jørgensen, Tone Modalsli og Vigdis Ystad. Espen S. Ore tok velvillig ansvar for den IT-tekniske tilrettelegging.

Tema denne gang var forholdet mellom vitenskapelige utgaver i bokform og i elektronisk form. Målet var å belyse spørsmål som kunne interessere alle edisjonsfilologer, enten de selv hadde erfaring med elektronisk publisering eller ikke. Vi ville diskutere organisering og oppbygging av elektroniske og trykte utgaver, en mulig arbeidsdeling mellom de to medier, og om de nye mulighetene innenfor elektronisk tekstutgivelse gav grunn til å ta hevdvunne konvensjoner knyttet til bokutgaver opp til revisjon. Vi ønsket primært en filologisk diskusjon, men selvsagt knyttet til kunnskap om hva som er praktisk og hva som er mulig innenfor datamaskinens verden.

I århundrer er det blitt produsert utgaver i bokform, og det har utviklet seg sterke konvensjoner og tradisjoner for hva slike utgaver skal inneholde og hvordan de skal bygges opp. Med den moderne datateknologien har vi fått et nytt medium som også egner seg til tekstutgivelse. Mediet har en helt annen karakter enn den tradisjonelle boken og gir mange nye muligheter. Maskinen gjør det enkelt å søke etter opplysninger i teksten, informasjon på ulike steder kan koples sammen, lyd og bilder kan lenkes til teksten, det kan legges inn lenker til andre utgaver eller andre informasjonsbaser som er elektronisk tilgjengelige, osv. Det finnes knapt grenser for hvilke mengder av informasjon som kan organiseres i en elektronisk utgave. Dersom det er ønskelig, kan flere tekstversjoner tas med, uten at verket blir for voluminøst.

Forskjellene mellom boken og det digitale medium er store, og det er ikke unaturlig at vi som edisjonsfilologer er bundet til bokmediet. Vår utdannelse er tuftet på bokutgaver, og det er bokutgavenes konvensjoner og tradisjoner vi bygger på. Det er ikke noe problem å publisere de samme tekstene som er tenkt for bokutgivelse, elektronisk. Utfordringene og de store mulighetene ligger i å lage elektroniske utgaver der vi virkelig utnytter de muligheter det nye mediet gir. For å ta i mot denne utfordringen må vi betrakte datamaskinen som et selvstendig medium, løsrive oss fra boktenkningen og planlegge utgavene med utgangspunkt i datamaskinens muligheter. Når vi nå har tatt datamaskinen i bruk til tekstutgivelse, kan vi også stille krav til maskin og programvare, få utviklet et verktøy tilpasset våre behov.

Boken har fått en utfordrer i datamaskinen, men har åpenbart viktige fortrinn som gjør at den fremdeles i mange tilfeller vil være å foretrekke. Den er stabil, den er en fysisk gjenstand, den er god å lese, den kan brukes hvor som helst, uavhengig av maskin- og programvare, og det er uproblematisk å referere til den. Dersom valget står mellom en elektronisk utgave og en bok, er det viktig å være seg bokens fordeler bevisst. Det er mulig at visse typer stoff egner seg bedre for bokmediet, andre for maskiner. Dette kan igjen tenkes å få konsekvenser for bokutgivelsens konvensjoner.

Enkelte utgaveprosjekter planlegger både elektronisk og bokbasert utgave av det samme materialet. Det er da naturlig å tenke seg en arbeidsdeling mellom boken og den elektroniske utgaven. Det ville være uklokt å gjøre de to versjonene avhengig av hverandre, men det er ikke nødvendig at all informasjon er tilgjengelig begge steder. Det er mulig å avlaste bokutgaven for mindre leservennlig dokumentasjon og en del detaljer som er tilgjengelige elektronisk. Irriterende overkommentering kan strykes fra bokutgaven og skjules i el-utgaven for den som ikke er interessert. Det er altså grunn til å se de to versjonene i sammenheng og bruke de mulighetene som gis til å forme dem etter hverandre. Dette medfører også en revisjon av konvensjonene for bokutgaven.

Takket være velvilje og dyp innsikt fra foredragsholdere og tilhørere ble disse og flere andre interessante spørsmål belyst på konferansen. Iver Kjær serverte en faglig aperitiff og kunne blant annet vise fram en elektronisk bok i et format som faktisk liknet en tradisjonell bok. Odd Einar Haugen gav et historisk perspektiv på synoptiske utgaver. Med sin bakgrunn fra gammelspråklig edisjonsfilologi (norrønt) stod han sammen med Karl G. Johansson dessuten for et nytt innslag i NNE-sammenheng. Karl G. Johansson og Mats Dahlström tok opp ulike prinsipelle spørsmål angående digital edering og organisering av tekst. Flere av foredragsholderne har solid praktisk erfaring fra store utgaveprosjekter som helt eller delvis er digitalt basert. Eva Nyström og Tomas Anfält arbeider med en elektronisk utgave av Linnés korrespondanse, Claus Huitfeldt har ledet utgaven av "Wittgenstein’s Nachlass", Karsten Kynde arbeider med den elektroniske utgaven av Kierkegaards skrifter. Disse diskuterte problemer og presenterte løsninger fra sine respektive prosjekter. Johan Svedjedal var opprinnelig satt opp på programmet med foredragstittelen "Hypertext och zap-läsning", men måtte dessverre melde avbud. I stedet trådte hans landsmann Karl G. Johansson inn på kort varsel. På programmet stod to foredrag som ikke hadde edisjonsfilologisk emne, men som likevel var av særlig interesse for edisjonsfilologer. Forlagsdirektør Astrid de Vibe tok for seg elektroniske utgaver i et forlagsperspektiv, og advokat Eirik Djønne tok opp spørsmål i forbindelse med rettigheter til elektronisk tekst. Lunsj lørdag ble inntatt på M/S Nordsol på vei til en interessant omvisning på Hovedøya ved kapellan Karl Gervin.

Foredragene har vært gjenstand for en viss redigering og "skriftliggjøring", slik de her er publisert. Huitfeldts artikkel bygger ikke direkte på hans foredrag, men er en oversettelse av et foredrag han holdt i Bologna i September 2000: "Editorial Principles of Wittgenstein’s Nachlass – The Bergen Electronic Edition". Artikkelen skal også publiseres på engelsk.

Konferansen mottok økonomisk støtte fra Det Norske Videnskaps-Akademi, Gyldendal Norsk Forlag ASA, Institusjonen Fritt Ord, Letterstedska föreningen, Clara Lachmanns fond, Det historisk-filosofiske fakultet (Universitetet i Oslo), Det historisk-filosofiske fakultet (Universitetet i Bergen) og Svensk-norska samarbetsfonden. Vi er meget takknemlige for dette.

Jon Gunnar Jørgensen

Innhold

Iver Kjær
Ord og tid – om teksten, bogen og skærmen

Odd Einar Haugen
Det synoptiske problemet

Karl G. Johansson
Elektronisk utgivning – manuskripttext eller edition?

Mats Dahlström
Trycket från trycket. Fixerade, mindre editioner eller mindre fixerade arkiv?

Tomas Anfält
En långdragen historia. Utgivningen av Linné-korrespondensen från 1700-talet till 2000-talet

Eva Nyström
Ett nätverk på nätet. Material och frågeställningar från utgivningen av Carl von Linnés korrespondens

Karsten Kynde
Kampen mellem bog og skærm set fra den elektroniske redaktørs skrivebord

Claus Huitfeldt
Utgivelsen av "Wittgenstein’s Nachlass"

Astrid de Vibe
Forleggeri, edisjonsfilologi og vitenskapelige tekstutgivelser

Eirik Djønne
Opphavsrett og elektronisk utgivelse